Minner/Memories

 

Det har regnet her i nord idag, og da er det godt å få ryddet i skuffer og skap.. Har grudd meg lenge til alle de store eskene som ar stått oppå garderobeskapene, men nå er det gjort!

Ka man ikkje har? Og ka man finn..

Penkjolene mine som mamma har tatt vare på i mange år. Må ha vært rundt 9-10 år når disse ble brukt, husker at æ var hos fotografen med den røde kjolen på.. Søte detaljer på begge…

I “Gje borten” min spurte æ deltakerne hvem som har hatt stor innvirkning på at er de er blitt den personen de er idag, kanskje æ skulle si hvem som er mine?

Flinke og engasjerte lærere!

På ungdomsskolen va æ skolelei og ikkje særlig interessert i “jenteting”. Ønsket meg sløyd i valgfag, men det var ikke for jenter, så æ måtte ha håndarbeid..blæh! Møtte opp med ei holdning som kunne fått enhver til å rive seg i håret og sykemelde seg…Yndlingsfaget på den tiden var matematikk, derfor ønsket æ sløyd,for å bruke mine matematiske interesser og bygge noe stort.. Men æ hadde ei smart lærerinne, Kari, som ga meg i oppgave å veve et skjerf, for det var mye utregning og tålmodighetsarbeid..

Skjerfet har æ den dag i dag! Overhodet ikkje gått ut av mote! Bruker det masse, for det passer til det meste! Den søte kittelen som var neste oppgave krevde også sitt rent matematisk sett, så den ble den første i en lang rekke prosjekter det året. Tenk, fra å nekte å tre ei nål til å sy knappehull og belegg er det utrolig at det er mulig.. (Og ja, æ traff ho Kari for noen år siden og fortalte ka æ va blitt, og takka for all tålmodigheta hennes!)

Etter gymnaset, tok æ Husflidskolen, søm og tegning, før æ møtte den neste viktige læreren mens æ tok VEV utdannelsen min, ( jepp, der ser du kor veien kan gå....) Han hadde æ i tre og metall og VA OG ER en ildsjel som brenn for yrket sitt. I tillegg til jevnlig kontakt som voksen, har æ hatt gleden av å ha han som kollega de siste årene, og fortsatt inspirerer og utfordere han mæ til å være den æ e...

Og ka æ blei når æ blei stor? Lærer……