Sist uke var jeg så heldig å feire at enda ett år er gått, man begynner å nå anseelig alder og skal være takknemlig for det istedenfor å klage over alt man skal gjøre, kan man heller rose seg selv for alt man har gjort! Det gjør jeg.
Bursdager er allikevel en dag til ettertanke.
Man tenker på hva det var som gjorde dagen så spesiell når man var barn. Gleden og spenningen, sommerfugler i magen, og vanskelig for å sove om natta..Invitasjonene man hadde skrevet..
(Brett ut kort var populært!)
Svaret er enkelt: Ikke bare var man et barn, man ble også glad for så lite. Det å bli feiret, ha selskap, drikke brus, spise kake, gaver..
Hvordan er det idag?
Idag ville jeg blitt mest glad for å få BESØK!
At folk tok seg tid i en hektisk hverdag, kom innom, satt seg ned og tok seg tid til den gode samtale og bare var tilstede i tiden, i nuet. Det viktigste ville ikke være gavene eller kakene.
Hvordan det gikk med meg i år?
Mann og barn med gave på morran(strikkebok!!) Rundt hundre hilsen på FB(hadde de husket hvis det ikke var automatisk varsling?), 5 SMS(koselig), ETT laaangt brev(vidunderlig), og flere venninner som kom innom og tok seg TID til å bare være, å snakke, å strikke(joda man kan strikke i bursdag), å le…
Og jeg: takknemlig for alt ;o)
