“Vi er resultat av hva vi tenker”
-Buddha-
Når man står ute i all slags vær og maler og jobber har man god tid til å tenke filosofiske tanker.. De siste dagene har æ tenkt mye på ka vennskap egentlig er? Tankerekkene har vært lange og kronglete, gode og mindre gode. Med de sosiale mediene som er kommet, er det kanskje flere bekjente enn venner rundt deg? Er venner blitt til bekjente? Folk som før hadde tid til å være sammen med deg og dele opplevelser med deg, er nå oppspist av tidsklemme og aktiviteter, så de ikkje har tid til å bare VÆRE?
En av grunnene til denne tanken er at en tidligere venninne har gitt klar beskjed om at hun ikke lenger har enten tid eller ork til telefonsamtaler, brev, e-post, ikke engang kort til bursdager eller jul, og hvis vi vil være venner med henne får vi holde oss oppdatert på Facebook.. Halloooo??
Der e ikkje æ…..
Men Æ e i en verden med mange hyggelige venner, der vi PRATER med hverandre, både gamle og nye, de fleste har TID. Mange av oss skriver brev(!), andre mail, sms, ringer, mange snakkes på fjesboka. Noen sees sjelden, noen ofte, noen blogger, men GLEDEN er der hver gang vi møtes!
Vennskap er nemlig litt hardt arbeid det også….
(min eldste venn, bamse, snart 50…)
Sosiale medier gir deg også NYE “venner”, ka tenker du om de DU møter på nett i blogglandia? Skal vi om definere ordet venner?
?
11 kommentarer:
Det er sant at mange er veldig travle, men å bare
ha kontakt på fjesboka var vel litt i drøyeste laget!?
Men om man er syk, og ikke kan komme seg ut er kanskje fjesboka et godt alternativ?
Men det å se venner ansikt til ansikt må man rydde tid til syns jeg.
Men mange har jo fått mange bekjentskaper gjennom bloggen, og det er veldig hyggelig det også :O)
Husker jeg en gang på 90-tallet drev med marmorering (?) helte noe maling på vann og "plukket" det opp igjen med papir.
Lagde hauger av kort på den måten :O)
Husker ikke om det luktet noe av malingen, husker den ble kjøpt på Panduro i små bokser.
Fin mandag til deg,
klem :O)
Det er vel bare den aller nærmeste familie som elsker oss uten at vi har gjort oss fortjent til det. Vennskap trenger næring fra alle involverte, her må det ytes og ikke bare nytes.
Det er vel mange slags vennskap.
Jeg regner f.eks.mange som bloggevenner fordi vi leser innleggene til hverandre og gir tilbakemeldinger både titt og ofte. På en måte føler jeg at jeg kjenner dem litt, men det er ikke sikkert at vi hadde oppsøkt hverandre om vi kjørte forbi.
Men dem jeg ber på runde bursdager er venner, synes jeg.
Nå skjønner jeg at du har filosofert, for jeg føler at jeg roter meg bort i argumentasjonen min. Ja, ja! Kan ikke lykkes bestandig.
Ønsker deg en strålende fin kveld! Her har vi fått god temperatur i dag, bortimot 20 grader og skya vær. Så nå er det bare sola som mangler.
Klem
Gode refleksjoner mens du maler. :)
Facebook er ok til sitt bruk, og en grei måte å holde seg oppdatert på hva omgangskretsen holder på med. MEN, mine virkelige venner prioriterer jeg tid til. Selv i de mest hektiske perioder rydder jeg tid og plass til venner/ venninner som bare ønsker å treffes over et glass vin/ kopp kaffe, trenger råd , en håndsrekning eller hva det nå enn måtte være. De gjør det samme for meg. Disse kan imidlertid telles på en hånd. I tillegg kommer selvfølgelig familien. Det er jo disse som betyr noe.
Bloggvenner sidestiller jeg litt med et nettverk. Jeg har profesjonelle nettverk, Pippi-nettverk og bloggvenner. Alle opplever jeg er med på å gi meg positiv energi.
Bekjente og mindre nære venner blir en større gruppe som man holder seg oppdatert på via FB, og treffes mer via via osv.
Det som av og til forbauser meg er derfor hvor mye energi enkelte legger ned i å imponere bekjente fremfor å bruke tid på de som betyr noe. Selv gjorde jeg en opprydning for en del år siden og beholdt kun de i vennekretsen som ga meg energi, og tok farvel med de som kun tok/ stjal energi. Det valg jeg ikke har angret på.
(Beklager dette ble veeeldig langt).
/Helle
Du har helt ret i at venner koster tid, men netop fordi de er venner vil man bruge tid :-)
Blogvenner er også venner på en anden måde, nogle ser man andre kommentere man ved, men de har en plads og jeg vælger at bruge tid til dem også, deriblandt dig :-)
Knus og god fornøjelse med malearbejdet.
Tja, hva skal man si? Jeg er så enig! Det er vel viktig å by på seg selv, være en venn og et ja-menneske og ha evnen til å være spontan, sette fra seg vaskebøtta og kunne ta ting på sparket. Vi har låst opp døra og har kake i kjøleskapet..
Herlig innlegg du gjorde her og mange av de som har värt innom og lagt igjen en kommentar har allerede berört mine egne tanker om dette...
så jeg har ikke tenkt å kopiere deres (MEN Helles innlegg traff prikk på 100 prosent)
Jeg er veldig glad for å treffe mine venner som jeg ser på dere som blogger. Man bruker av sin vennetid og skulle gjerne ha treffa de i virkeligheten, åsså!
Man må nok legge riktig tid og engasjement på de vennene man vill behålle, sånn er det bare!
Ja jeg vet ikke om du ble noe klokere av dette men jeg syns det er fint å få muligheten till å hilse på din blogg og ha deg som venn her...og hadde gjerne hatt deg som venn i virkeligheten åsså!
Jeg pleier også å bruke en del tid innimellom på å tenke på det her med venner. Det kan være et kinkig tema, spesielt inni hodet. Jeg har funnet ut at sånn der Tuppen-og-Lillemor-bestevenninne-opplegg ikke er for meg. Jeg liker å ha venner som jeg treffer innimellom for å skravle med og ikke minst surre med. Jeg liker å surre.
De jeg surrer mest med er bloggvenner, og de aller fleste av bloggvennene mine har jeg aldri truffet ansikt til ansikt. Det som er så herlig er at de(n) jeg faktisk har truffet, kan jeg surre masse med sånn helt uten nett (også f.eks. på sykehuset når jeg har knekt armen min).
Facebook funker ikke så bra for surr. Det er nok derfor jeg (til tross for at jeg er ganske aktiv på sosiale media) sjelden eller aldri skriver noe på facebook. Jeg skjønner ikke helt vitsen, det er så upersonlig. Og hele poenget med venner er at det er et slags innslag av å være personlig inni der. Det funker på blogger og til en viss grad på instagram, men ikke på facebook med sånne "i dag har jeg gått tur på fjellet" eller "jeg er så syk, syns synd på meg" oppdateringer som egentlig ikke sier noe som helst.
Gi meg surr, gi meg noe med litt personlighet i, og så er jeg stort sett fornøyd. Om vi kan sette oss ned på kafe og skravle mens jeg drikker cola zero (fordi det er så godt) er det enda bedre.
Stor klem!
Så flott innlegg - og flotte svar :)
Ha en flott onsdag :) Og takk for respons i min blogg :) :)
Klem fra Alta
Ett flott innlegg Mayen, men det var utrolig vrient å få forklart mine tanker rundt dette med venner - ble mye surr;D
Men hvis jeg sier at de vennene jeg omgås til daglig har jeg ikke kontakt med i sosiale media og de vennene jeg har kontakt med i sosiale media omgås jeg ikke til daglig, høres det vettugt ut?
Jeg har et skille på disse to, men definisjonen er egentlig den samme for de jeg har best kontakt med via bloggen - jeg kaller de mine blogg-venner.
Håper du forstår hva jeg mener:)
Fin kveld til deg
og klem:)
Hei.Ja det er godt å la tankene flyte og man kan kjenne på følelsene,hva er viktig for meg.
Tenker også at alle vennskap trenger ikke vare livet ut. Noen venner ser du ikke hvert år. Men når man møtes så føles det som det var i går.
Fisken er en ansiktsklut (bomullspads).
Og du den adressen din har du helt glemt å sende :)
Ha en fin helg.
Tida strekk nok ikkje til like mykje no som før... Men ein skal verna om godt venskap.
Facebook er ein grei ting å kunne halda seg oppdatert med slekt og vener ein ellers ikkje treff så ofte. Då har ein noko å snakka om når ein endeleg treffes.
Blogglandia er eit flott landskap i seg sjølv, og eg er glad for å kunne ta del i så mange fine mennesker eg ellers ikkje hadde truffet..
Dei siste par åra; medan helsa ikkje har vore på topp, har eg verkeleg fått augo opp for å setja pris på gode vener og gleda det gjer meg å få vera saman med dei.
Siri
Legg inn en kommentar