Flyulykken ved Kebnekaise:
Atter en gang skjer det en ulykke som fører med seg sorg og tap for de pårørende. Nyhetene svømmer over av bilder av vrakrester som ligger spredet over store områder, nærbilder, oversiktsbilder og tegninger over hvem, hva, hvordan og hvorfor..
Det er triste greier, men går media litt for langt?
Må vi vite alt? Det sitter tross alt noen pårørende som også skal leve videre uten å få alle detaljer rett i fleisen hver gang de åpner avisen, slår på data eller tv..
Barn påvirkes også, og junior er veldig opptatt av dette da han er lettere “flygal”. Han prater om det, reflekterer, og er veldig opptatt av tvillingtårnene i New York også ble truffet av fly. Dette blir så “dramatisert” med lego og kapla brikker, fotografert og redigert( han fikk kamera til jul)
Bildemontasjen viser Nina og meg en tid i forveien da vi faktisk var på toppen av det ene tårnet, og bildene rundt er det som skjedde 11.september. Sykebilen er en veldig viktig medspiller i historien, for liv må reddes!!…
(Det kommer stadig frem at han også har vært der som egg i magen min i og med at han er født i 2003…)
Montro hvilken påvirkning all denne viten har på små barn? Vi lar ikkje jr se nyheter, og tv etter kl 19, men han får alt med seg enten vi vil eller ikkje..
Ka du trur?
10 kommentarer:
God morgen,
jeg tror at for de mindre barna er det for mange detaljer som kommer frem.
Jeg liker å høre på radioen på morgen når frokost og matpakker lages, men skrur av nyhetene når de kommer...for det er rett og slett ikke noe mine mindre barn trenger servert sammen med frokosten.
For oss voksne er det vel et tve egget sverd...vi vil jo vite hva som skjer, men trenger vi alle detaljene hver gang noe skjer!?
Håper du får en fin mandag, her skinner solen fra en blå himmel, men det blåser som bare det!
Klem Fredrikke :O)
Tja, det er vanskelig å vite hva som er best for barna. De er jo så forskjellige også, så det er mye å ta hensyn til. Men jeg har stor tro på å vente med de verste nyhetene til de blir litt større og mamman og pappan vet at de små kan takle det. ;)
Det er jo fantastisk at de kan dramatisere og fotografere slike ting, det er jo en måte å bearbeide hendelsene på. =)
Ha en fin uke. Klem =)
Jeg er enig med deg at det kan bli i meste laget, Mange ganger føler jeg journalister graver og spør ut over alle grenser. Hva føler du,hva tenker du???
Det er jo opplagt at det er vondt med STORE bokstaver, t.o.m. en reporter burde vite det.
Når sånne vonde ting skjer, kommer det fram mange minner hos andre som også har lidd , meg selv inkludert.
Den forrige store ulykken i forsvaret, raset i Vassdalen, kjente jeg sterkt på kroppen min.
Det var troppen til min kjære mann,
2.tropp ing.kompaniet IVSØ, som ble rammet.
Han var heldig å komme hjem igjen, men mistet 3 romkamerater + 13 andre i troppen...
Det har satt sine spor.
Du er nok lur som skjermer din sønn litt fra dette voldsomme, selv om virkeligheten er brutal.
Ønsker deg ei god uke.
Klem Anne Lise
Tusen takk for gratulasjonen! Hyggelig og få blogg-gratulasjoner også;)
Jeg er også helt enig med deg, media er alt for direkte mange ganger..
Det blir fort for masse, på en måte..
Ha en fin kveld!
Klemklem, Fruen i Nord:)
Det har blitt så vanlig med død og drap i media at de blir mer og mer grafiske for å skape sensasjon.
De sier at det er av allmenn interesse å få vite, men det holder som oftest med godt under halvparten av det som blir servert.
Og barna får med seg mye, samme hvor mye vi skjermer de. Så jeg tror det er viktig å snakke med de når tragedier som får store medieoppslag inntreffer. Synes det å spille det ut, slik jr gjorde her, er en fin måte å innlede en samtale på.
Håper du har det bra der oppe i nord,
god klem fra meg:)
Fint innlegg.
Jeg ble så provosert når det ble opplyst om at det var funnet kropsdeler i området og en journalist spurte flere ganger hvilke kropsdeler, hvilke kroppsdeler... arggg..erre mulig.
Mine barn har et distansert forhold til slike nyheter og barn er så forskjellige, men vi vet jo ikke hva de tenker inni seg bestandig.
Jeg prøver å skåne minsten for de verste bildene og filmsnuttene.
Randi
Kobber ja. Mote? D skit æ i ha ha ha. Liker bare å prøve ut ting som ikke alle har. Litt sær kanskje ;))
Men kobberkjeler har jeg på kjøkkenet. Et hvert gammelt hus med gammelt kjøkken med respekt for seg selv må jo ha ordentlig nostalgisk kobberkjele eller?
Hei hopp
Jo åsså du, det heter båtpoteter. Bare google det :))
Trist med den Herculesen...og media "hauser" alt opp til øverste hylle, dessverre får vi ikke gjort så mye med det...vi må bare ta oss av de små som både blir redde og har mange spørsmål i etterkant av store ulykker!
Godt innlegg...håper junior blir beroliget...de er jo flinke til å ta sånne katastofer alvorlig på skolen, og la elevene snakke om det...og der vil han nok ha venner som også undrer, og får vite "ting" der!
Nyt tirsdagskvelden din!
Klem fra Kristin
Det blir så voldsomme nyheta med sånner saka. E fekk stadig mareritt av å sjå på nyhetern da e va unge, og det e fortsatt ikkje favoritten min å sjå på. Trur det e viktig å vern ungan fra det her så mykje som mulig og heller prat med dem om det.
Legg inn en kommentar